Medlemsmøter

Referat fra medlemsmøte 8. oktober 2015 på Scandic Grand Hotel, hvor 20 av medlemmene var møtt opp.

Leder Bjarnhild Vevik åpnet møtet og ønsket alle velkommen. Hun spurte de frammøtte om de syntes det lokale vi nå benyttet var i orden. Stor enighet om at lokalet var høvelig og at det var nært til parkeringsplasser.

Etter planen skulle Johanne Lunga komme og fortelle om bruk av kommunearkivet, men på grunn av sykdom ble det meldt forfall, og Bjarnhild måtte bare beklage dette.

To av styrets medlemmer nyttet da høvet til å vise fram gamle bilder. Først ute var Rannveig Lorentsen, som viste noen bilder fra den kommende Slåttnes-boka og fortalte litt om folket. Det startet med noen bilder fra den eldste bebyggelsen på Skavberg, hvor man oppdaget helleristningene da den gamle fjøsen ble revet. Av folket på gården fikk vi bl.a. se Nils A. Ytrebergs mor med sine foreldre, samt flere av de senere eierne.jobb

Så ble det vist bilder fra den ærverdige gården på Slåttnes som ble bygget av Nils Eriksen Moe på 1800-tallet. Flere bilder av familien på gården ble vist, hvor den eldste vi fikk se bilde av var Karl Clausen (også kalt Klavesen) f. 1814. Til slutt fikk vi se noen bilder fra øyene på yttersida – og de frammøtte deltok med mange kommentarer.

Odd Harald Johannessen hadde mange fine bilder fra Tromsø by å vise. Der var flere unike fra hamna på 1800-tallet, og bl.a. fra tidligere Bakkegaden, Storgt., Grønnegt. og Nerstranda. På noen av bildene kunne vi kjenne igjen et av husene, som står ennå i dag, og det ble ganske livlig og fin diskusjon.

Til slutt takket Bjarnhild for frammøtet og opplyste om Slektsforskerdagen, som skal være på Statsarkivet lørdag 31. oktober, og at vi skal delta på stand på Jekta lørdagen før.

Rannveig Lorentsen

sekretær

Referat fra medlemsmøte 13. mai 2015 på Grand, hvor det var 25 frammøtte.

Leder Bjarnhild Vevik åpnet møtet og ønsket velkommen, og sa hun forstod at det gode frammøtet måtte skyldes den sjarmerende foredragsholderen. Hun fortalte så litt om vår forening og at vår viktigste jobb for tiden er å skrive bøker, spesielt om tidligere Tromsøysund kommune. Hun nevnte også bladet vårt, Yggdrasil, som utgis 4 ganger i året – og at redaktøren gjerne tar imot stoff til bladet.

Kjell Arnesen (87 år!) overtok og fortalte – etter hukommelsen, sa han – om ca. 60 kolonial-butikker som fantes i Tromsø på 1950-tallet. Mange av disse var små og kunne være drevet av enslige kvinner, men der var også noen store, selv om byen på den tiden bare hadde ca. 10.000 innbyggere.

Han begynte så sør i byen og nevnte Skog og Axelsen, Sigurd Thørring, Bakkland & Co, Asbjørnsen, så Agnes Nilsen Steinsund på øversiden av Strandvegen. Litt historie ble fortalt om mannen hennes som ikke orket å reise seg fra stampen med grønnsåpe. Sverre Johannessen hadde butikk oppe i Jens Olsensgt. og denne butikken er ennå i drift. Han viste flere bilder, og nå av det som Carl Olsen hadde satt inn i gårdagens iTromsø (se under).Magnor Olsen hadde butikk i Bjørnøygt. 25, som er det hvite huset i midten, og bildet ble tatt straks etter krigen da tyskernes ammunisjonslager på Solstrand sprengtes

Magnor Olsen hadde butikk i Bjørnøygt. 25, som er det hvite huset i midten, og bildet ble tatt straks etter krigen da tyskernes ammunisjonslager på Solstrand sprengtes

En rekke butikker ble nevnt: E. Iversen lengst sør i Storgt., videre til Loe, så Nilsen og Kristine Johannessen, som var søster til Ivar på Greipstad. Sigrid Lindberg i Prestenggt. ble nevnt, så Karl J. Aanesen, Tøllefsen-hjørnet hvor Laurits Tøllefsen og senere sønnen Kåre drev butikk, bilde av Kåre og døtre inne på butikken ble vist.

Brødrene Per, Johan og Jacob Bell kom til byen og et par av dem drev butikk. Han nevnte også Fergekaiens Handel med innehaver Ragnvald Norbye, senere Leif Norbye som var g.m. datter til Charles Christiansen.

Ivan Burkov hadde sin butikk vegg i vegg med Grand Hotell. Denne var meget velrenomert og spesielt kjent for god kaffe. Etter Ivan drev sønnen Georgi ei stund, men han utdannet seg til lærer og ble en elsket rektor på Borgtun. Engen hadde butikk i Vestregt. 1 og nede i Kirkegt. var Emil Karoliussen.

I Sjøgt. hadde vi Føllestad og Lund, så ble Føllestad kirketjener og Hjalmar Lund drev videre. Osvald Widding holdt til i småttet ved O.L. Aune. Så til Grønnegt. der Ella Andresen hadde en liten butikk. Hun hadde mange faste kunder ”oppe på øen”.

På Bekkevoll var det 2 butikker, og den ene som drev der startet senere Matservice. Gerhard Knudsen hadde først butikk der hvor Skånevik senere hadde sin klesbutikk. Så startet Knudsen butikk i hjørnegården i Storgt. hvor det brant i 1959(?)

Han viste så bilde av Torghallen, hvor det var kjøtt- og fiskehandel, og han fortalt om Jens Fyhn (far til politimester Truls Fyhn) som var en ihuga avholdsmann. Han var politiker, og ved behandling av ei skjenkebevilling forlangte han avstemming ved navneopprop, slik at barn og etterkommere kunne se hva slags innstilling deres forfedre hadde. Johan Bell hadde sin butikk ved Torget.

Nord i Storgt. lå Provianteringen med innehaver Birger Jakobsen, en av byens finere butikker. Der var en butikk som russen døpte ”Krims-Krams” og navnet ble hengende ved denne butikken. Celius ble husket på grunn av Lohengren sjokolade, og Forbrukerlaget eller Samvirkelaget som senere ble til Coop Nord.

Så var det Dalsbø i Veita, der var det så trangt at de måtte ha møteplasser inne. H. Andreas-sen rett oppfor Renseriet og Eddy Andreassen i Skippergt. ved siden av glassmester Reibo.

Hjørnebutikken på Storgatbakken ble nevnt (Marie Dybwad?), E. Enoksen i Skippergt. og Johan Figenschou (Tip-top) og fortsatt i Skippergt. Nils Isaksen, hvor sønnene Arne og Gunnar overtok. Arne ble senere engelsk konsul.

Johan Hagerups butikk i Skippergt. hadde mye levering/utrustning til båter. Arne Arnesen på hjørnet til Elvegt. Elisabeth Nilsen i Rektor Steensgt., hun var søster til Fiskeball-Nilsen. Johanna Tøllefsen på hjørnet Skippergt. I Bukta hadde fru Mikkelsen butikk, hun var mor til Karl Johan som var fotograf. Så hadde vi Sverre Isaksen, hans svigersønn var Arne ”Potet” og broren kaltes ”Småpotet”.

Svendsen på Minde, lenger nord var Figenschou, så Edgar Ripman, Einar Skifjord ved Njord, M.Olsen & Sønn i Grøholtbakken mot Dramsvegen og Dramsvegen Handel. Randi Sundberg, Haugland og Einar Bendiksen ble nevnt og Vassbotn som hadde butikk på Skattøra. Enda fikk jeg ikke alle med.

Det ble noen diskusjoner underveis og det kom forslag om at vi måtte ha flere slike temaer om Tromsø by – kanskje om bakerier.

Som takk for et fint foredrag fikk Kjell Arnesen ei flaske rødvin, som han satte stor pris på.

Bjarnhild Vevik avsluttet møtet med å lese et dikt, som også var ei vuggevise – og noen visdomsord om frivillighet.

Rannveig Lorentsen

Rettelse:

Jens Hagbart Joakim Fyhn, 19.04.1891 Storstennæs – 24.05.1980 Tromsø, var
slettes IKKE far til Truls Fyhn!
Jens VAR imidlertid bror til Truls Fyhns farfar som var Sigvard Leonhard
Fyhn, 18.07.1892 Storsteines – 1949 Tromsø.
Truls far, som var mangeårig direktør på Grand hotell i Tromsø, het Einar
Fyhn, 25.02 1920 Tromsø – 15.03.1990 Tromsø.

 

Referat fra medlemsmøte 8. april 2015 på Workinn-tunet, hvor det var 32 frammøtte.

Bjarnhild åpnet møtet og ønsket alle velkommen. Det ble ganske trangt om plassen, men visstnok kaffe og en kakebit til alle. Liste ble sendt rundt slik at alle kunne skrive seg på og eventuelt melde seg som medlem.

Tema for møtet var Stedsnavn på Kvaløya med foredragsholder Aud-Kirsti Pedersen. Problemer med å få fram bildene gjorde at Bjarnhild og Aud-Kirsti måtte ut for å kjøpe kobling til framviseren.

Praten gikk livlig i pausen som oppsto, og Jan Kvitle fortalte historier fra krigens dager.

Aud-Kirsti Pedersen fikk endelig, og med god hjelp, ”dataen” til å virke og kunne begynne å fortelle om navn på Kvaløya, plasser på Kvaløya og øyene utafor. Hun har jobbet med innsamling av stedsnavn ved Universitetet og senere i Kartverket.

De første skriftspråklige belegga på øynavnet/øynavna er usikre, men i Aslak Bolts jordebok, ca. 1430, finner vi både Hualøy og i Sælarøynne. Det er usikkert om disse navna refererer til dagens navn Kvaløya. For ikke så lenge siden blei det hevda i avisa Nordlys at sørdelen av øya har hett Kvaløy og norddelen Salarøy. Dette er ikke noe som vi veit, det er bare en hypotese basert på de usikre belegga i Aslak Bolts jordebok. Men dagens navn er Kvaløya, og på et tysk kart fra 1758 (som må bygge på eldre kilder) finner vi Sallero som navn på øya. Det samiske parallellnavnet er Sallir. Vi kjenner ikke til når tid skiftet mellom Salarøy og Kvaløya har skjedd.

Sandvær er det navnet i vårt område med eldst tidsfesting i skriftlige kilder, for stedet er nevnt av Snorre Sturlason knyttet til en hendelse i 1026. Tore Hund ankra opp her da han var på Bjarmlandsferd. Det eldste skriftspråklige belegget må ikke forstås slik at dette er det eldste navnet i området.

Håja betyr ‘høg øy’, men er også av en navneforsker blitt sammenlignet med fasongen på en hå/haifinne. Hun viste senere et kart over Håja hvor det var påført hele 87 navn på plasser på øya.

Tussøy, gammelt norsk Þydings Ey. Det samiske navnet Duða er ei lydlig integrert form av det norske navnet på et tidligere språksteg. Ei mulig tolking av navnet er å sette det i forbindelse med gammelnorsk Þutr, Þytr med betydninga ‘tut, larm brus‘.

Angstauren, ang kan bety ‘smal’, nesene på nordsida heter Skjeppet og Trollbåten.

Sæsøya slik folk uttaler det, er riktig, ikke skriftforma Sessøy. Eldre belagte skrivemåter er Sedinngsøø, Sedinggøe i 1567, Sexø, Sexøenn i 1614.

Bjørnøy, av det samiske parallellnavnet Benner kan vi se at navnet må ha bakgrunn i urnordisk *bernuR, som er den urnordiske ordforma for ordet bjørn. Man kjenner ikke til om det har vært bjørn på øya tidligere, men det er kjent at bjørnen kan svømme, så trolig kan navnet knyttes til dyret bjørn. På øya finnes et stedsnavn Bjørnbåsen, som er navnet på ei bratt kløft oppom bosetninga Gammelgården. Ei bjørnefelle ble kalt for bjørnbåse, og slike feller ble gjerne plassert i passasjer der bjørnen ferdes. I dette tilfellet kan navnet Bjørnbåsen være

et sammenligningsnavn – stedet ligner på andre steder der man har brukt å sette opp bjørnefelle.

Navn som er knyttet til jernalderbosetning er Greipstad, den nordligste stad- eller -staðir -gard i landet. Greipr er et gammelnorsk mannsnavn. Også Bø på Tussøya (by er et beslektet navneledd) som er det nordligste bø-navnet i landet, kan knyttes til jernalderen. Det kan også Austein, som er satt sammen av ordet auðr ‘aud, øde’ og et tidligere stedsnavn *Steinn.

Andre jernaldernavn er nok Torsnes og Marsletta sør på Kvaløya. Navnet Marsletta har trolig forbindelse til navnet Maranese i Trondenes jordebok, ca. 1370.

Skamtinden har ikke noe med skam ‘vanære, skjensel’ å gjøre, men det er et fjell som kaster skygge og lager korte dager. Skam- må forstås ut fra det gammelnorske ordet skam(m)r ‘stutt, kort’, jf. også ordet skamtida om mørketida. Fjellet er ikke kortere enn andre fjell i området, men fjellet skaper skygge og lager korte dager i området som ligger på nordsida av fjellmassivet.

Vasstranda, navnet skyldes at minst fem elver renner ned her.

Det ble litt diskusjon om det heter Russholmen eller Røssholmen. Hans Martin Klaudiussen hadde en knaus oppkalt etter seg på Russholmen, Klausenberget. Øya ble fraflyttet på 1950-tallet, men noen (familien Teodorsen) bodde der på nytt også på 1960-tallet.

Kaldfjorden, eller Gálláferd(a). Etterleddet -ferd(a) er ei lydlig tilpassing av den urnordiske forma av ordet fjord, og dette navnet og mange andre navn viser at vi har svært gammel språkkontakt mellom norsk og samisk i Kvaløy-området.

Til slutt takket Bjarnhild for frammøtet og ga Aud-Kirsti Pedersen ei flaske vin som takk for et godt foredrag.

Referat fra medlemsmøte 11. mars 2015 på Workinn-tunet, hvor 24 personer var møtt fram.

Leder Bjarnhild Vevik åpnet møtet og ønsket alle velkommen, spesielt Jonny Hansen, en ”ekte bygutt”, som skal fortelle om byen og vise gamle Tromsø-bilder. Hun fortalte bl.a. om at det er planer om ei bygdebok om Tromvik, hvor hun nå har vært en tur for å lodde stemninga og oppfordre folk til å begynne å skrive.

Jonny Hansen overtok og startet med å vise et kolorert bilde av byen fra 1908. På havna dominerte seilskuter og på Tromsdalssiden så det noenlunde uberørt ut. Neste bilde, fra 23. januar 1898, var fra montering av de første gatelys ved Grand-hjørnet. Så viste han bilde av et nydelig hus, som opprinnelig ble bygget av Morten Ingebrigtsen fra Kirkevik i Malangen. På bildet var det Tromsø Privatbank som hadde sitt virke i huset, senere Tromsø Forretningsbank m.fl. Huset ble dessverre revet i 1968.

Bilde av gamle Sagatun og minebøssa, som ble innviet 17. mai 1920. Opprinnelig skulle den være til hjelp for Tromsø-folk som hadde deltatt i 1. Verdenskrig og som ikke hadde noe å komme heim til. Av de innsamlede midlene ble Sjømannshjemmet bygd. Bilde av Roald Amundsens båt ”Maud”, hvor Helmer Hansen var skipper. De hadde planer om å nå Nordpolen, men havnet i Nome i Alaska.

Flyfoto av Tromsø fra 1935. Teleløysing i Lavangsdalen 7. juni 1940, en forferdelig vegstandard. Det var en bil med reg.nr. W 4661 med Kongen og Kronprinsen på veg til Tromsø. Kutteren ”Torfinn I” T.52.TD (eier Hans Albrigtsen?) som fraktet Kongen og Kronprins Olav til ”Devonshire”. Båten ble senere reketråler og forliste i 1976.

”Karl Johan”, et smug i Tromsø, skal være oppkalt etter Karl Johan Sørensen, bestefar til tidl. kultursjef Kåre Sørensen. Han ble også kalt ”gris-Karl” fordi han hadde griser. Nerstranda 14, et knøtt lite hus og fordums kirkestue, som ble demontert og satt opp ved Elverhøy kirke. Fra bruåpninga 3. juli 1960. Siste bilde 30. september 1966 fra Kranes Konditori, som da lå i toppetasjen hos Fiskernes Bank, nå Nordea Bank. Fra Arbeiderforeningen som brenner 14. mai 1969 og Erling Bangsund som ser på.

Rigmor Andreassen opplyste at et av husene på Nerstranda nå står som hytte på Breivikeidet. Hun har et hefte som er skrevet om hennes slekt m.m. som vi kan bruke av i Yggdrasil.

Hans Falao viste hvordan RHD har modernisert sine historiske data og som nå kan vise ei ”tidslinje” for hver person. Vi kan finne en person i ei folketelling, trykke på et tegn på venstre side og få fram kirkelige handlinger i familien. Sperrefristen er 80 år for kirkebøker og 60 år for klokkerbøker, vielser kan være nyere.

Bjarnhild opplyste at det holdes kurs for de som er interesserte.

Folksomt og trivelig møte med mange diskusjoner. Kaffe og Bjarnhilds hjemmebakte kaker kunne nytes under møtet.

 

Referat fra medlemsmøte 14. januar 2015 på Workinn-tunet, hvor 15 medlemmer møtte fram.

Odd Magnus Heide Hansen var invitert til å holde foredrag om Vestis-dramaet i 1952. Han er forfatter av flere bøker om Ishavsskutenes historie. Det ble litt forsinkelse i starten grunnet missforståelse om tidspunkt og manglende utstyr for visning av bilder, men med god hjelp virket da alt.

Han fortalte først om ishavsskuta ”Vårglimt”, som var fra Hestnes i Balsfjord. Der bodde skipper og reder Alfred Hansen og kona Anna. Deres datter Paula var gift med Alvin Fyhn, som overtok plassen for sin bror. Alfred og Anna hadde et nærmest kodet språk seg imellom når de var på telefonien. Det var noen som berget livet fordi de ikke ble med, Johannes Theodorsen fordi han var ”falt ut av mannskapslista” og Helge Sandnes fordi den gledestrålende unge sønnen til skipperen på Ålesund-skuta Buskøy hadde fått fri fra militæret og kunne bli med. Og Jim Nilsen fra Storskogen hadde fått valget fra kona, ”det blir meg eller båten”, han rettet seg etter det og fikk seg jobb på Nordolje. Derimot nevnte han russeren Alex Nikolajovitsj, som ikke turde å reise heim etter krigen, men fikk norsk statsborgerskap og ble med ”Ringsel” som kokk.

Radioen ble til vanlig bare brukt til å høre værmelding og nyheter, men i april 1952 var det mange som hadde radioens kortbølge på hele døgnet i håp om livstegn fra de savnede skutene. Da ”Arild” etter hvert kom til rette tentes det nytt håp, men til slutt måtte man gi opp.

Odd Magnus fortalte om Anna på Hestnes, som hadde noen dager til sengs i sorg før hun tok seg sammen for å drive gården videre. For å få erstatning for ”Vårglimt” måtte hun bygge ny skute. Hun fikk da bygget ”Pållan” (senere ”Glannøy”) og ble den første kvinnelige reder for ishavsskute. De fikk noe økonomisk hjelp og det ble satt igang pengeinnsamling, men pengene til Paulas barn ble disponert av overformynderiet.

Uværet, med orkan styrke, skyldtes et såkalt polart lavtrykk. Halfdan Jakobsen med flere hadde med sine skuter snudd og gått østover og kunne drive fangst i bra vær, mens skutene ”Ringsel”, ”Brattind”, ”Vårglimt” fra Balsfjord/Tromsø og 2 fra Vestlandet forsvant i uværet.

Vi fikk høre opptak hvor en av mannskapet på ”Arild”, Kåre Nilsen, fortalte om de fæle opplevelsene han hadde på turen. De hadde etter hvert kommet seg til Island, med en rasert og avrigget båt. Formasta var brukket og tønna som ramla ned knuste ventilen i kappa, slik at Marinius som lå der med brukket lårbein måtte stappe sengetøy i hullet. Svigerfar til skipperen ble slått overbord og forsvant, mens Strømme Wilhelmsen, som også ble slått overbord, kom i retur fordi han hadde hektet seg fast i selheisen. De ble tatt godt vare på av folk på Island og av Frelsesarmeen. ”Arild” forliste noen år senere. Paula ble oppattgift, men ble aldri helt ferdig med denne tragedien, mest fordi det skulle minnes med markeringer. Ei av enkene skal ha sagt at en ektemann kunne erstattes, men ikke en far, bror eller sønn. Bjørnar fortalte om en slektning som hadde berget livet fordi han hadde brukket en finger og dermed ikke kunne bli med på denne turen. Det var 21 balsfjordinger som omkom i 1952.

 

Referat fra medlemsmøte 10. desember 2014 på Saga Hotell.

Leder Bjarnhild Vevik åpnet møtet og ønsket velkommen. Hun beklaget at endring av møtested ikke var kommet med i ”guiden” i Nordlys, men de nye opplysningene var likevel kommet med i iTromsø, og fra Odd Harald Johannessens e-mail til medlemmene.

Arne Tinus Austad fikk ordet og ba om synspunkter på hvilke navn som burde brukes på f.eks. ei jente med slekts- og gårdsnavn når hun giftet seg. Han nevnte spesielt Marit Eriksdatter som kom fra Dovre og som også ”hadde med seg” gårdsnavnet Killie derfra. Da hun giftet seg ble noen av barna å bruke Killie. Austad skriver nå på en familiekrønike, og i familien har han ei dame som var verdensmester i skihopp.

Nils Erik Bjørklund overtok så for å fortelle om slektsgransking. Han startet med vår union med Danmark og Sverige og kunne vise hvordan Spesidalene fra to tidsepoker så ut. Den ene var forresten av sølv og kunne støpes om.

Han tok for seg navn og plasser, hva folk arbeidet med og flere navn som går igjen på plasser. Navnet Gammelgård hadde til og med kostet liv, fordi doktoren reiste til feil plass. Grunnen til at folk flyttet kunne være religion, etnisitet, sykdom eller annet. Det kunne være mye ”grums” å finne i en familie, men vi kan ikke velge hvilke forfedre vi vil ha.

Det ble stilt noen spørsmål om slektsnavn som er brukt til døpenavn og som så blir til slektsnavn, f.eks. Figenschou og Heggelund. Den første Heggelund som kom nordover fra Danmark skal ha vært ”familiens sorte får”. Diskusjon om flere slekter som kom til vårt område og mange kjente navn ble nevnt.

Så ble selve møtet avsluttet, mens 14 av oss fortsatte i et annet rom med god julemiddag og hyggelig avslutning på året 2014.

 

Referat fra medlemsmøte 12. november 2014 på Workinn-tunet, hvor 17 personer var møtt fram

Odd Harald Johannessen åpnet møtet og ønsket velkommen. Åse Kvitle hadde laget ”skuffa-kake” som ble servert sammen med kaffe til de frammøtte.

Til dette møtet har vi fått Erling Steenstrup til å komme og fortelle om sjåer og annekser i Tromsø. Han startet med å fortelle litt om slekta si, at den første Steenstrup kom til Tromsø allerede i 1804, om en som ble Eidsvolds-mann og at de var av samme slekt som lensmann Schjetlein. Han hadde eid gården i Storgt. 67, som var den første i Tromsø som ble revet med maskin. Her ble da Tempo-gården ført opp.

Steenstrup hadde mange bilder å vise oss, og startet med et par sjåer som ble mye filmet i forbindelse med innspillingen av ”Insomnia” med Stellan Skarsgård.

Han tok for seg litt byhistorie og utviklingen av byen med grenseutvidelsene, men først fikk vi vite at Mellomvegen ligger der steinalderfolket holdt til. Det var ikke mange oppsittere i Tromsø i 1794, men fra ca. 1820 begynte byen å vokse. Han viste flere bykart og tegninger som viste utviklingen. Vi fikk se et lite hus fra 1700-tallet, som ligger bortgjemt i en bakgård ved nordenden av Storgata. Huset så ut til å ha bølgeblikk på taket, men vi ble minnet om at bølgeblikktak hadde berget mange av de gamle husene som hadde torvetak.

Mange bilder av mer eller mindre falleferdige – også vakre – sjåer, annekser og spesielle tilbygg ble vist og det var mange spørsmål og kommentarer. Noen av de gamle sjåene er vernet, også hele gateområder. Han viste også bilde av et grønnmalt ”bygjerde” med stående panel og dør.

Vi noterte videre at Russegrava lå på øversiden av Dramsvegen. ”Plysjbyen” befant seg i et område i sør-byen hvor Jonas Lies gt., Peder Hansens gt. og Håkon dem gamles gt. ble nevnt. ”Hanna Martin”-gården i Storgt. er bygd i 1798. ”Svarte Afrika” lå i Otto Sverdrups gt.

Det var mange som hadde stall og låve i bakgårdene inne i byen, selv på nersiden av Storgt., derfor het det at ”bygutan går på øversiden av Storgata for på nersiden lukter det fjøs”. Odd Harald kunne huske at det ble drevet kyr opp ”Dardanellene”.

I Parkgt. 28 hadde de potetåker i bakgården, pluss høns og masse villkatter.

Det ble spurt om det ennå finnes utedo i Tromsø, og jeg syntes å oppfatte at det skal finnes et i Fogd Dreyers gt., som attpå til er fredet.

 

Referat fra medlemsmøte 8. oktober 2014 på Workinn-tunet.

Det var 20 som møtte fram til dette møtet, som var annonsert i begge avisene og minnet om ved SMS fra Odd Harald Johannessen.

Leder Bjarnhild Vevik åpnet møtet og ønsket alle velkommen. Hun hadde også bakt ei sjokoladekake, som alle kunne forsyne seg av sammen med kaffe.

Tom Arild Kristiansen overtok og viste hvordan vi skal finne fram på Digitalarkivet – og sekretæren noterte det hun klarte:

Under tema Slektsforskning – bla ned til Digitalarkivet – Arkivverket. Under Snarveier finner vi Folketellinger, også for 1885 og 1891 (skannet). For å skrive ut skannede sider – trykk PDF1 som skriver ut på ei A4-side (det blir noe smått), eller PDF2 som skriver ut på to A4-sider. Vi kan også bruke skriver-symbolet eller Ctrl+P. Disse PDF-filene går igjen og kan brukes på alle skannede sider.

Det finnes også transkriberte kirkebøker, som betyr at de er avskrevet fra vanskelig skrift. Under Folketellinger (RHD) finner vi et valg som heter Kirkebøker, og der er det søkbare kirkebøker for flere kommuner.

Ved søking på ”gamle Tromsøysund” kan vi finne bilder av gårder under PIN’s sider.Folketellinga for 1801 (under Digitalarkivet) er søkbar. Emigranter – her kan vi søke på navn under Norway-Heritage eller Ellis Island. Vi kan søke på Kirkelig fellesråd Tromsø for begravede, også de som skal begraves de nærmeste dagene. Gåsvær kirkegård ble vigslet i 1847, men ble tatt i bruk alt i 1814. Under Trinitatis.no kan vi finne datoene for de gamle uttrykkene, f.eks. ”3. søndag etter Treenighet”, også for dette året og neste år. Perspektivet Museum – her kan vi gå inn på deres fotoarkiv og finne f.eks. Widerøes flyfoto.

Vi ble oppfordret til å notere kildene til opplysninger i slektsgransking – og hvis noen vet om ”lure” plasser å leite etter opplysninger må de gi tipsene til redaktøren av Yggdrasil.

Rannveig opplyste om Asle Johansens foredrag på Polarmuseet den 15. oktober og rettet opp feilen om innholdet, som skal være om ”Landet Otto Sverdrup oppdaget og Norge glemte – Arktisk Kanada”.

Bjarnhild takket for det gode oppmøtet og den livlige diskusjonen.

 

Referat fra medlemsmøte 10. september 2014 på Workinn-tunet

Det var bare 9 av medlemmene som var møtt fram til dette møtet. Kanskje kan vi skylde på været, som var nokså fuktig, men det var flere som meldte forfall – ikke minst han som vi trodde vi hadde fått til foredragsholder.

Odd Harald Johannessen (nestleder) åpnet møtet og ønsket alle velkommen.

Han orienterte om at møtene for høsten er planlagt. I oktober-møtet skal Tom Arild Kristiansen lære oss videre om bruk av data i slektsgransking.

Så viste Odd Harald gamle bilder fra Tromsø. Han har etter hvert skaffet seg ei fin samling av prospektkort med motiv fra Tromsø, og kvaliteten på disse bildene er stort sett meget god.

Det ble diskusjon om bl.a. hus, kirkegårder og hvor bygrensene har gått gjennom tidene. Vi fikk avklart at Triangelen er det stykket som ligger nederst mot Mellomvegen mellom Alfred Eriksensveg/Kveldrovegen og Røstbakken.

Også om industri, kullkran, isanlegg og hvor isen ble ”malt opp” før den levertes til båtene. Alf Heimland hadde aldri møtt sin farfar, som døde ganske ung etter skade ved ei arbeidsulykke da han jobbet på Isrenna.

Hilbert Mortensen, Alf sin farfar

Hilbert Mortensen, Alf sin farfar

Det har vært diskutert om navnet Markenes kan skrive seg fra at det har vært en markedsplass, men Evald Rotnes mente at det like gjerne kunne være fra det det gammelnorske ordet marka, som betyr omtrent det samme som utmark.

Det ble nevnt at slekta etter Jakob Larsen ennå sitter på Nord-Vågnes.

Vi var få på møtet, men det var trivelig fordi alle kunne delta i diskusjonene.

 

 

Medlemsmøte 14.5.2014  kl. 1900

Sted: Møterommet i Bibliotek- og Einar DahlByarkiv i Tromsø kommune

Tema: »Et historisk bykart» ved bibliotekar og foreleser Einar Dahl, Tromsø bibliotek

Til stede:  17-20 medlemmer.

 

Møtet kunngjort på facebook, e-poster og i lokalavis samme dag.

Medlemsmøtet kom i stand etter forslag i foreningens aprilmøte. Bibliotekar Einar Dahl, sa seg velvillig til å fortelle medlemmene om bibliotekets historiske bykart som de startet med i 2011.

Bjarnhild M. Vevik ønsket velkommen og fortalte hvorfor styret valgte å legge dette siste medlemsmøte, før sommeren, til biblioteket i Tromsø sentrum.

Det var av praktisk årsak. Foreleser slapp å rigge ned bibliotekets tekniske utstyr med framvisning, lerret, prosjektor og kabel.

Einar Dahl ga oss innblikk hva biblioteket tilbyr sitt publikum av bøker og tjenester. Han fortalte og tok dermed en litteratur-historisk vandring med litt byhistorie attåt. Det er ikke lite som befinner seg i hyllene. Synes han sa de hadde en kvart million bøker fra loft til kjeller. Og hver bok har en historie, hver bydel har sitt særpreg. Slekts- og lokalhistorisk forening med sine slekts- gårds og bygdehistorie var da svært til stede i sitt lokalhistoriske perspektiv.

På arkivet kan man hente fram og finne både kommunale sakspapirer og karthistorie. Mye skoleverk, skoleprotokoller, tapt skolegang, andre protokoller, byggesaker m.m. som må være mer enn 25 år. Saker finnes fra nabokommuner og fra andre kommuner. Her er bygdebøker, kalendere, telefonkataloger og svære avisprotokoller å dukke ned i. Her er adresser til bruk av å finne navn på personer i gamle matrikler.

Han viste oss et eksemplar av Brydes handelskalender fra 1938. Her fortelles det om bedrifter, banker bl.a., foretak, hotell og bespisningssteder.

Dahl gikk så over til byarkivets fantastiske samle- og undersøkelsesprosjekt som startet for alvor 2011. Kommer tilbake til web.adressen (for sjøl å ta seg fram i dette dataverktøyet).

Dette er et landsomfattende dugnadsarbeid med et felles mål i en Wiki. Hva er det?

Wiki skal bli et oppslagsverk på nett.(laget av historiefolk fra UIT og høgskoler). Men folk med ulik bakgrunn av jobb, skole og alder kan redigere artikkelstoffet med sine tilføyelser.

Wikien skal ta vare på kunnskap om den nære historien som besteforeldre fortalte for ikke så lenge siden. Du kan jobbe ut fra matrikkelnummeret for gårder og legge inn bilder. Man klikker på en fane helt i toppen, der ser en hva andre har notert – hva disse har bidratt med.

Wikien, som ble lansert i 2008, har retningsregler. Alle bidragsyterne legger artikler og bilder ut under fri lisens. Det må til. Det kan kopieres og bearbeides både i og utenfor denne wikien.

Det er sjølsagt sperrefrister på arkivsaker. Forutsetningen for slik gjenbruk er at kilder oppgis.

Personlige minner og visse andre kilder er stengt for redigering. Personvernet er regulert gjennom en rekke lover. Loven er forholdsvis ny og vedtatt på Stortinget. Trådte i kraft år 2001.  Forsiktighet og skjønn skal vies og vurderes. Sentisive opplysninger er sjølsagt ikke tillatt. Fakta i opplysningene skal være korrekte.

Einar Dahl klikket fram et fantastisk foreløpig historisk bykart over Tromsø som de startet å arbeide med i 2011. Kartet er laget ut i fra tidligere bykart, fra årene 1875, 1903 og 1931. Et kjempearbeid. Her fikk vi se hus og gater i byen, spesielt fra Strandgata, Nerstranda og Storgata omkr.1830 og noe fram i tiden.  Det bunnet ut i fortelling om kjente hus og byslekter, samt større foretak i byen den gang. Folk flyttet til byen, men mange flyttet også fra byen. Finanstidene var både oppad og nedad.

Mange godt opparbeidede foretak, endte med konkursbo. Han fortalte byen dominertes med konkurser i en lang tidsperiode.

Einar Dahl snakket om bildesamlingen fra Kr. Hansen og Stokmo som ble solgt og overtatt av Perspektivet museum. Spørsmål er hvordan bearbeider dette museet disse bildene som tilbud og tilgjengelighet for publikum? Det er flere år siden de overtok og ingenting skjer fortsatt.

Offentlig presentasjon og beskuelse av lokalsamlingen hos byarkivet med dette gamle bykartet bl.a., skjer om en uke eller to.Byarkivet har bl.a. hentet sitt kildestoff  fra Ytreberg.

Slekts- og lokalhistorisk forening i Tromsø er de første som fikk ære å se på storskjerm dette fantastiske arbeidet.

(https://lokalhistoriewiki.no/index.php/lokalhistoriewiki.no:Hovedside)

Bjarnhild hadde med nystekte vafler og Einar Dahl skaffet gratis kaffe til dette møtet.

Som takk for oss fikk Einar Dahl boka Odd Harald ga ut i vinter «Maursundgodset 1806-1858» og foreninga ga han ei flaske god rødvin som leder overrakte han som takk for jobb, gode råd og informasjon om byarkivet. Så ønsket hun alle god sommer med takk for samværet og vel møtt til nye medlems-tema til høsten.

Vi fikk løfte om å kunne bruke alle ansatte på arkivet til framtidige forelesninger om temaer, om det skulle passe. Det takket vi hjertelig for.

Møtet ble hevet kl 2045.

Bjarnhild M. Vevik

møteleder og referent

 

 

Leif ArnebergReferat fra medlemsmøte 9. april 2014 på Grand hotell 2. etg. kl 1930.

18-20 medlemmer og et par andre, var møtt fram.

Møtet ble åpnet av leder, Bjarnhild M. Vevik, som ønsket alle hjertelig velkommen. Hun leste et dikt «Blindholka», som pr. april måned, værmessig passet med vårt nordlige klima.

En tilstedeliste påført navn og e-post, ble lagt ut på bordene.

Dette fordi vi ønsker å kunngjøre vår forenings medlemsmøter også ved e-post.

Medlemsmøtet ble også kunngjort på Facebook, med hjelp av tidligere redaktør Inger Hanne.

Tema for møtet var «Krigen i nord Tromsø-området» . Det var Leif Arneberg fra Tromsø, som ble forespurt og hyret inn til dette forelesningsemnet.

Arneberg hadde sin egen pc og fremviste bilder på lerret til det han fortalte.

Tonje Ditlefsen startet med å skrive referat.

 

Leif Arneberg, pensjonert orlogskaptein, lokalhistoriker og leder av Tromsø forsvarsmuseum i Tromsø.

Arneberg fortalte om tiden før 2. verdenskrigens utbrudd blant annet om opprettelsen av det 3. sjøforsvarsdistriktet i Tromsø i 1937 og ankomsten av panserskipene Norge og Eidsvold som ble sendt til det utsatte nord for å forsterke nøytralitetsvakten.

Videre fikk vi høre historier fra Tromsø områdene under krigen. Arneberg viste bilder fra 17. mai i Tromsøs gater der det vanlige folkemylderet ikke var til stede, samt regninger på blomster og vaskemidler til forskjellige fartøyer som viste hvordan 17. mai ble feiret i det stille. Arneberg fortalte også om den kjente krysseren «Devonshire» som besøkte Tromsø mange ganger og hadde fast ankringsplass på Tomasjordnes. «Devonshire» er også kjent for å ha ført Kong Haakon og regjeringen til London den 7. juni 1940. Det øyeblikket kongen forlot norsk jord, anså han som det verste i hans liv. Han gikk om bord i Tromsø og dro til et alliert land. Hele kongefamilien var på flukt over til England. I tillegg 10 av marinens skip. Noen dager forut ble kongen, kronprinsen og hele regjeringen Nygaardsvold innlosjert i indre Troms.

På flere vegger, husker vi, rundt i barneskolene hang bildet av kong Haakon når han går om bord i skipet.

Dessverre sviktet pc-framvisningen. Det ble kontaktfeil p.g.a. oppløsning mellom pc, prosjektor og kabelfeste. Selv vaktsjef på hotellet stilte seg uforstående til hendelsen. Tone Ditlefsen ble mellomledd for hjelp og støtte i det tekniske.

Leder fortsatte notatskriving mens Arneberg fortsatte foredraget.

Leif Arneberg blir mye brukt som foredragsholder. Han har bodd over 40 år i Tromsø og har vært særlig opptatt av 2. verdenskrigs hendelser. I sitt foredrag tok han ikke med Narvik som kanskje var hovedmålet på det tyske angrepet på Norge. Det ville føre til et for langt innlegg.

Marinens flyvåpen startet på Skattøra 1938. I 1939 måtte det forsterkninger til i Nord-Norge. I krigsårene mistet landsdelen mange sjøfolk.Tromsø var stadkvarter til sjøforsvarsdistrikt nr. 3 og infanteriregiment IR nr. 16, som senere flyttet Setermoen. På Skattøra var marinen i ferd med å bygge sjøflystasjon.

I kommunene Tromsøysund, Hillesøy og Ullsfjord fortsatte stort sett den kommunale virksomheten ganske uberørt av krigshandlingene.

På mange måter kom krigsutbruddet uventet på folk i Tromsø-området. Men utenom meldinger i aviser og radio var krigen ellers ikke følbar for befolkningen i Tromsø-området. Det oppstod etter hvert plakater i tilfelle luftangrep.

Om kvelden 11. april 1940 slapp et tysk fly flere bomber mot Tromsø kringkaster på Langnes. Luftvernsjefen bestemte iverksatt fullstendig blending i Tromsø og i landdistriktet. Videre ble de offentlige tilfluktsrom med plass til ca 800 bragt i orden. Krigen var i gangsatt og det strømmet hundrevis av norske folk nordover som gjorde sitt til at innlosjering i byen ble nokså hektisk. Det samme ble matforsyningen.

Vi ble forevist bilder av flere myndige alvorlige menn, deriblant general Carl Gustav Fischer. Arneberg fortalte fra okkupasjonen i Tromsø by fra 15. juni 1940. Tilhørere satt andektig å hørte på. Flere som var til stede hadde i sine barneår, opplevd flyalarm og blending. Det var heller ikke til å unngå at man kom inn på tyske offisers frekkhet når de tok seg innkvartering i privathus og folk måtte flytte ut. Vi fikk selvopplevde historier både fra nord og sør i byen.

Det er å si at vår krigshistorie må leses og oppleves fra de mange bøker, skrevet av forfattere. Som all historie må Tromsø-områdets og Norges historie fra det tyske angrepet i 1940-1945, betraktes i lys av sin egen tid.

Mange forskjellige dramatiske hendelser oppstod i okkupasjonsårene, evakuering, ødeleggelser, arrestasjon, mishandling, drap og opphold i fangeleir.

Det mest verdifulle, just på den tidens minst kjente transport til Tromsø, var skøytene «Alfhild» og «Sølvåg» den 9. mai 1940.

Om bord var om lag 18 tonn gullbeholdning i Norges Bank. Skøytene ble lagt til ankers i Sandnessundet og oppbevart til slutten av måneden for så å bli tatt om bord i krysseren «Enterprise» og ført til England.

Tre kvarter går så altfor fort. Leif Arneberg avsluttet sitt flotte foredrag og åpnet for spørsmål som tok nye 40 minutter. Vi hadde en tydelig intressant gruppe

tilhørere som lyttet til folks ukjente hverdagsfortellinger og episoder av krigens tilstand, som har foregått i egen by. Noen husker svært godt denne dagen, 9. april for 74 år siden. Tilfeldig var det at medlemsmøtet denne dagen var lagt til Grand hotell som var nokså sentral i bybildet den gang. Krigens tema blir nok holdt varmt når neste år er 75 år siden okkupasjonen.

Leder takket og ønsket vel hjem fra denne spennende kvelden med et meget godt foredrag. Hun anbefalte besøk til Tromsø forsvarsmuseum i Tromsø som Leif Arneberg har vært delaktig med å få til. Hun ønsket han velkommen tilbake ved annet høve, noe han gjerne ville, var svaret.

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *